Kontoplan for små bedrifter: kontoene du faktisk trenger

Slik er kontoplanen bygget opp

Norsk standard kontoplan organiserer alt i nummerserier der første siffer forteller hva slags konto det er. Du trenger ikke pugge den, men det hjelper å kjenne logikken:

3000-serien: salgsinntekter

Alt du fakturerer havner her, fordelt på avgiftspliktig og avgiftsfritt salg. For de fleste holder én eller to kontoer.

4000-serien: varekjøp

Innkjøp av varer for videresalg. Selger du bare tjenester, bruker du knapt denne serien.

5000-serien: lønn

Lønn, arbeidsgiveravgift og feriepenger. Aktuell først når bedriften har ansatte eller du tar ut lønn fra eget AS.

6000- og 7000-serien: driftskostnader

Her bor hverdagen: husleie (6300), kontorkostnader (6800), telefon og internett (6900), reise (7140), markedsføring (7320) og programvare (6810 eller 6552 avhengig av oppsett).

8000-serien: finans

Renteinntekter, rentekostnader og bankgebyrer. Små beløp, men de skal føres riktig.

Rådet: hold det enkelt

Fristelsen for nybegynnere er å lage egne kontoer for alt. Ikke gjør det. Færre kontoer gir bedre oversikt, og detaljene finnes uansett i bilagene. Velg de nærmeste standardkontoene, vær konsekvent, og la analysen skje i rapportene i stedet for i kontoplanen. Er du usikker på en føring, er det som regel MVA-koden som betyr mest å få riktig.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg bruke norsk standard kontoplan?

Standarden (NS 4102) er ikke påbudt, men alle norske regnskapsprogram bygger på den, og næringsspesifikasjonen i skattemeldingen forventer strukturen. I praksis bruker alle den.

Hvor mange kontoer trenger en liten bedrift?

Sjelden mer enn 15 til 25 aktive kontoer. Regnskapsprogrammet har hele planen tilgjengelig, men du forholder deg bare til de kontoene som er relevante for din drift.

Hva skjer hvis jeg fører på feil konto?

Mindre alvorlig enn feil MVA-kode, men resultatet ditt blir mindre presist, og gjentatte feil gjør regnskapet vanskelig å analysere. Rett kursen når du oppdager det; gamle føringer kan omposteres.